mandag 16. mars 2015

Barnemat til babyer på tradisjonskost.

Tenkte jeg skulle ta ett litt anderledes innlegg.


Jeg er ute etter kommentarer fra folk som gir sine små tradisjonskost, og jeg er ute etter hvilke løsninger dere har funnet som fungerer for å unngå industriell barnemat og sikre at barnet kun får animalsk og så rå mat som mulig når den begynner å spise.



De fleste ammer barna sine til de er 4-6 mnd før ungen går over på matvarer. Gutten min er nå 7 mnd gammel og fullammes så og si fremdeles da moren har masse melk og gutten ikke gir noe tegn på at den går sulten. Vi har valgt å fortsette å amme ham (selv om mor syns det er travelt om natten), og la han gjøre seg kjent med mat som han får holde i hånden selv og stappe i kjeften selv som det passer ham. Det blir mye gris, og han får i seg lite fast føde, men han gjør seg kjent med smaker og konsistenser. Tennene er på vei nå, og han øver seg fremdeles på å svelge ting slik at han ikke bare skubber maten ut igjen med tungen. Jeg forventer meg at han sakte men sikkert nå øker matinntaket og interessen for mat. Utfordingen nå når han bare er 7 mnd er å ha rett konsistens til at han selv kan holde maten, og at han ikke får så store biter i seg at han brekker seg og ikke kan svelge dem. Her ville det hjulpet med pinsettgrep og tenner både oppe og ned, samt erfaringen med at det er best å tygge maten i mindre biter, eller slite den i mindre biter før man svelger. For at dette skal fungere må mor ha en næringsrik morsmelk og gode mengder av den, noe som betyr at mor spiser som en hest og spiser hele dagen så og si :) Jeg har tro på at guttens egne instinkter lærer ham å spise nok fast føde innen behovet hans for mer fast føde øker. Jeg får vondt i meg av å se barn som mates der mor eller far tvinger mat inn i munnen på barnet der barnet må svelge om det ikke skal drukne. Min samboer hadde en stund angst for at han ikke fikk nok mat i seg da man fortelles jo at barnet skal ha fast føde fra 4-6 mnd alder, så hun kapitulerte og ga ham butikkgrøt som hun blandet med smør, surmelk, biff osv. Det viste seg fort i hans fordøyelse at stivelse ikke kan fordøyes av ham og dette kom ut som en slags plastmasse som var limende og vanskelig å vaske vekk, men det verste var planteoljene i grøten som umiddelbart satt i gang betennelser i kroppen hans som gjorde at han fikk feber. Jeg mente da at dette burde være bevis nok for min frue om at grøten var årsaken til feberen, men hun mente det kunne være tennene. Jeg sa da at tannvekst ikke skaper feber om det ikke er betennelser involvert, og at man da burde få feber alltid når tennene vokste (enda en myte at tannvekst fører til feber, mer sannsynlig er nok innføring av søppelmat i kosten til barnet akkurat i den tid tennene kommer). Etter feberen ga seg fikk han utslett som ligner på den fjerde barnesykdom, men som jeg tolket som kroppens avgiftningsmekanisme, og utslettet fikk min samboer til å slå fra seg tannvekst som årsaken til feberen (det satt litt langt inne hos henne at grøten kunne være årsaken til feberen/betennelsen). En uke etter grøtinntaket stoppet ble gutten helt frisk og bæsjen sa at all stivelsen var renset ut av tarmen (feberen ga seg 2 dager etter grøtinntaket stoppet, deretter 2-3 dager med utslett, og utslett forsvant samtidig som bæsjen viste at tarmen var ren igjen). Konklusjonen er at barnemat på butikken fremmer betennelser, og normalt havner da folk hos legen som da gir antibiotika og kødder til hele fordøyelsessystemet og så er den evige runddans med faenskap i gang. Jeg hadde ikke trodd at betennelsene skulle materialisere seg så fort, men det gjorde de altså, og heldigvis for det da jeg da kunne ta knekken på min samboers angst for visse ting og bestemt peke på grøten som eneste årsak. Når man tenker på dette, så forstår man at barnekroppen tappes for næring og energi når man gir dem barnegrøt fra butikken, slik at det blir ren logikk i at det å fortsette å amme er en bedre løsning enn å gi dem grøt som for det første ikke er næringsrik, og for det andre er helseskadelig for barnet.

Mange mammaer der ute er redd for at barnet ikke skal få nok mat i seg, og en del mammaer der ute produserer ikke nok brystmelk til å gi barnet nok mat slik at det må lages morsmelkerstatninger. Men om mor er ved god helse og spiser næringstett mat som ikke saboterer helsen, så er det inge grunn til at det ikke skal være nok melk til å amme barnet helt til den er i stand til å spise mat mer eller mindre på egen hånd (man må bare tåle masse gris ;))

Jeg vil gjerne at denne tråden skal fylles med tips, råd og erfaringer til småbarnsmødre og småbarnsfedre, da så mange søker slik informasjon og har godt av å se andre foreldres erfaringer. Husk at det spilles mye på frykt, og spesielt ovenfor mødre som møter helsepersonellet som sprer frykt i dem om all faenskap som kan skje barnet om de ikke hører på helsemyndigheten og gjør som de sier. Men ingen kan frata oss de erfaringer vi selv sitter på og de uomtvistelige fakta vi møter i vår hverdag uansett hva andre måtte mene og si om det. Om mange nok deler sine erfaringer, så vil også mange andre finne uttalelser de kjenner seg igjen i, og som dermed kan brukes på en pekepinn på det man selv leter etter. Jeg har selv søkt etter en del tips om mating av små barn på tradisjonskost, og den måten vi gjør det på nå er det som falt naturlig for meg (men det måtte en del overbevisning til før min samboer gikk med på dette), men jeg regner med at andre foreldre har andre utfordringer, unger med andre viljer osv, så kom med deres erfaringer. Jeg er sikker på at det er mange som vil ha nytte av det og vil synes det er praktisk med en enkelt side full av informasjon om akkurat dette tema.

Husk at den mat du ønsker at barnet skal like når den vokser opp, det er den mat du må inntrodusere som de første matvarer slik at smaker og konsistenser blir det vanlige for barnet. Da spør den heller etter en rå biff med rømme på når den blir større, heller enn ett eple :)

Den som sitter i glasshus skal ikke kaste med elefanter!

Apropos forumplanene mine, om enkelte lesere får følgende reaksjon






Eller føler på tanken om


Så er min mening


Ellers, nye kommentarfelter for de kommentarlystne!










mandag 16. februar 2015

Sjarmen med tarmen

Jeg vil gjerne fortelle om Giulia Enders, en 25 år gammel kvinnelig tysk ung medisinstudent med en fabelaktig kjærlighet for tarmen som forskningsområde. Når hun var 17 år fikk hun "grunnløst" ett sår på høyre bein som ikke ville forsvinne, og ingen hudlege eller hudbehandling var til hjelp og hun ble blant annet spurt om hun stresset mye eller om hun hadde problemer mentalt av legene som aldri fant ut hva som feilet henne. Hun bestemte seg til slutt for å finne ut av ting og "tilfeldig" kom hun over informasjon om andre med lignende "sykdommer" der en mann hadde fått slike sår ett par uker etter han hadde vært på antibiotikakur, og hun mintes at også hun hadde fått antibiotika ett par uker før problemene startet. Fra det øyeblikk begynte hun å behandle såret sitt som en tarmsykdom og ikke en hudsykdom. Hun kuttet ut melkeprodukter, gluten, begynte å spise melkesyregjæret mat og hun ernærte seg i det hele mye sunnere. Hun fortalte også at hun ved større doser sinktilskudd over flere uker hadde i månedene etter dette økende luktesans. Hun fikk innen kort tid bukt med problemet, og erfaringene hennes fikk henne til å begynne å studere medisin.

Giulia Enders
Første semester satt hun ved siden av en medstudent som stinket i munnånden og det stinket uormalt dårlig, og det endte med at hun satt seg vekk fra ham. Neste dag var han død da han hadde tatt selvmord. Dette fikk henne til å undre på om en syk tarm kunne stinke så fælt, og om den syke tarmen kunne ha innvirking på den mentale tilstanden til eieren. Hun opplevde vider at en venninne av henne som hun hadde betrodd seg til plutselig fikk en enorm mage-tarm-influensa og hun hadde merket at det ikke på lang tid hadde vært så ille for henne psykisk. Venninnen mente da at det kunne være noe i tankene til Giulia. Dette førte til at hun begynte å fokusere på nettopp dette tema i sine studier.

Hun forteller videre at de siste 10 år har det kommet mye forskning på området og at dette er det nye forskningsområdet i vår tid. Hun forteller at tarmsystemet utgjør 2/3 av vårt immunsystem, samt at leger lærer svært lite om dette i sine studier. Hun har erfart hvordan slik forskning blir snakket om i små forskergrupper og der befolkningen ikke blir opplyst om dette. Hun mener at det fakta at når en syk tarm får en til å føle seg mentalt ustabil, at det da er viktig å fortelle folk at de har en syk tarm, heller enn at pasientene blir behandlet som psykologisk ustabile individer av legen.

Jeg har enda ikke kjøpt og lest boken, men jeg har lest en veldig god presentasjon på hennes morsmål her https://www.mayersche.de/. Jeg ble faktisk ikke observant på henne før jeg så henne som besøkende på Skavland 13.feb 2015 ca 41 minutter ut i sendingen http://tv.nrk.no/serie/skavlan.



Hun nevner også alzheimer, allergier og intoleranser som tarmsykdom.

Jeg bestemte meg for å la det gå noen dager før jeg skulle skrive dette blogginnlegget, for jeg har aldri vært så enig med noen forsker på tv som før dette, så jeg ble veldig overrasket over at hennes ord ble sendt i beste sendetid på NRK. Jeg ville derimot se om denne sensasjonelle "nyheten" var like interresant som Beyonce`s besøk på Skavland var for de største mediehusene i Norge. Det jeg fant ut er at det er mye viktigere for bt.no, ba.no, dagbladet.no, vg.no, aftenposten.no, nrk.no osv å fortelle om Beyonce enn det er å fortelle sannheten om tarmens viktighet for både fysisk og mental helse. Det ville ikke vært nødvendig for meg å blogge om dette om alle mediehusene hadde sett viktigheten i å informere befolkningen om dette, men siden det ikke er vilje hos media så må noen gjøre det. Jeg mener at dette er ett praktekemplar på hvordan media og legemiddelindustrien står tett sammen, og all informasjon som kan gi folk gode opplysninger men som samtidig skader inntjeningen og omdømme til industrien ikke kommer frem i lyset (i dette tilfellet matindustrien (som er del av årsaken) og legemiddelindustrien (som er både årsak og som skjuler årsaken ved å skylde på symptomene, og til sist da media som er på lag med de 2 førstnevnte).

Jeg har lært mangt og meget av Pirkepetter om tarmens helse, og plutselig dukker denne sjarmerende unge damen opp og bestemmer seg for å gjøre noe med sin erfaringsbakgrunn der hun vil fortelle det i boken sin til folk utenfor de medisinske miljøene. Boken hennes er gitt ut i 23 land, og det er solgt over en million kopier i Tyskland. Jeg er mektig imponert, jeg fikk også med meg i flere intervjuer jeg har sett på youtube at hun sier at det kanskje ikke er så lurt å spise müsli og annen mat med ufordøyelig plantefiber da det skader tarmen. Hun kom kostholdsveien inn i sine studier og det lover bra. Jeg merker meg også at hun er veldig forsiktig med å være kostholdsveiledende og sier enkelt (for å unngå debatt regner jeg med) at om det føles bra for deg, så er det nok riktig for deg. Ung lovende dame med masse fornuftig å si, og hun har sjarm og er morsom og greier å fortelle om dette tema på en måte slik at også vanlige folk forstår hva som fortelles og holdes nysgjerrig med ett lett og morsomt språk. Mange av oss har sett Pirkepetter møysommelig spre informasjonen om det Giulia nå så bekreftende forteller.

Jeg ønsker at dere kjøper boken hennes, den fins på norsk i mange kanaler, det er bare å google tittelen til dette innlegget som er det som er navnet på boken på norsk. Beste måten å finansiere hennes forskning på er å kjøpe hennes litteratur, da om det hun vil fortelle oss er skadelig for industrien, så vil de også gjøre sitt for å hindre henne i å få ut sannheten om det vi eter, tarmen vår og resten av vårt velbefinnende :)

Jeg ønsker henne lykke til, og satser på at hun er rett dame for jobben med å spre informasjonen, en million bøker solgt i Tyskland viser jo en del om hvilket potensiale hun har for å motivere til kostholdsendringer hos dem som kjenner seg igjen i det hun skriver om. Jeg gjør det, jeg har nok av erfaringer selv til å bekrefte at det hun sier stemmer, og dermed at det PP har sagt lenge også stemmer.

Boken kan kjøpes på norsk her:

http://www.adlibris.com/

http://www.haugenbok.no/

https://www.tanum.no/

I Tyskland har hun fått mediedeking, så jeg håper på mer i Norge også. Her er noen fler linker om henne (anbefales at man kan forstå tysk):

https://www.youtube.com/watch?v=MFsTSS7aZ5o

https://www.youtube.com/watch?v=dWOKbrhY5aw

https://www.youtube.com/watch?v=HTbTBkbUPlE

https://www.youtube.com/watch?v=qp7Qs4wnHow

https://www.youtube.com/watch?v=ZjLG74uGfaA

https://www.youtube.com/watch?v=K7ruMdhVEEY

https://www.youtube.com/watch?v=TMO25haESp0

http://www.zeit.de/2014/31/giulia-enders-darm-charme

http://www.bild.de/

http://www.faz.net/

http://www.freundederkuenste.de/


og mer finner man om man leter....